Lysstøping

Så kom mørketiden og da var det å støpe noen lys da..

Lysstøping var blandt de årlige og nødvendige juleforbredelsene og var en av de siste arbeidsoppgavene om høsten før i tiden. De eldste i familien eller på gården ble ofte satt til denne oppgaven. Alt fettet fra slaktingen ble tatt vare på. Det beste gikk til matlagningen, det dårligste til lys og såpe.
Talgen til lysene ble smeltet og silt. Kutalg var mest brukt, men fåretalg og talg av smådyr gav de fineste lysene. Vekene ble spunnet av lin eller hamp, senere av bomull. De ble vokset slik at de ikke gikk opp og for at de skulle bli lettere å dyppe.
De første lysene som ble laget, var de hviteste og vakreste og ble brukt til høytid og fest.
Senere ble lysene mindre og langt fra fullkomne, de dle brukt til juletrelys og arbeidslys. Som lysstøpingen skred frem, ble det en stram og intens røklukt som satte seg godt  i vegger og klær. Under selve støpingen var det forbudt å lufte for da kunne lysene bli skjeve og blærete.
De første formene til støpte lys var struper fra nyslaktede dyr. Senere gikk man over til å bruke former av tre, glass, tinn eller blikk. De ståpte lysene var av bedre kvalitet og sprakk ikke så lett. På 1800-tallet kom stearinlyset, men først femti år senere fikk vi en bedre kvalitet takket være fremstillingen av parafin.

Øymark Bondekvinnelag hadde en sammenkomst i november, og her ser dere bilder fra lysstøping..

Stor konsentrasjon..

Det tar sin tid og vi er tolmodige og venter på tur..

Jeg har begynt litt senere(laget en krans først)og lysene mine har ikke blitt så tykke enda..

Se de kommer seg..

Se så fine de ble...De lilla er mine og de står i advents staken min..